God søvn er noe alle trenger. Det påvirker vår yteevne, konsentrasjon, humør og fungering. De fleste av oss opplever dårlig søvnkvalitet perioder i livet, men 15 – 20 % av befolkningen lider av alvorlige og langvarige søvnproblemer. Tallet er økt de siste årene som sannsynligvis har med større åpenhet og fokusering omkring søvnvansker. Fokus har også rettet seg mot barn og unge som sliter med søvnvansker knyttet til stress og andre psykiske påkjenninger. Ytre faktorer som endrer seg med tiden, som dataavhengighet, er også årsak til at tallet på søvnvansker øker.

Konsekvenser

Søvnforstyrrelser har en rekke negative konsekvenser og er godt dokumentert: økt risiko for å utvikle psykiske lidelser, redusert kognitiv og intellektuell fungering, hukommelsesproblemer, konsentrasjonsvansker, mestringsproblemer, læringsvansker, generell helse, dårligere funksjon i immunsystemet, komplikasjoner i skolegang og arbeidsliv, psykososiale problem, emosjonelle vansker, atferdsproblem, problematikk kan oppstå i nære relasjoner og generell nedsatt livskvalitet. I tillegg har spesifikke søvnsykdommer konsekvenser utover dette; eksempelvis søvnapné som kan føre til pustestopp og død.

Konsekvenser som arbeids -, trafikk – og hjemmeulykker er noe samfunnet bør ta på alvor, men vi står også selv ansvarlige for forebygging av slike ulykker. Å ta tak i sine søvnvansker bidrar til dette samtidig som en da også legger til rette for bedre helse og glede i hverdagen.

Medikamentavhengighet

Medisinering av akutte søvnproblemer kan være effektivt i en kort periode (1-2 uker)
for å rette opp et dårlig søvnmønster. Sovemedisiner gjør imidlertid ikke noe med selve årsaken til søvnproblemet. Effekten av tablettene avtar vanligvis ved langvarig bruk, noe som ofte medfører behov for høyere doser. Langvarig bruk kan opprettholde eller forverre søvnproblemene. Benzodiazepiner som Immovane er ofte brukte medikamenter.

For noen brukere kan nedtrapping være en langvarig prosess. For en minoritet kan det vare i måneder eller år. Det er viktig ikke å se dette som en sykdom, men som en blanding av farmakologiske og psykologiske faktorer som direkte eller indirekte skyldes bruken av benzodiazepiner. Mange brukere kjenner ikke til abstinenser knyttet til medikament bruken og opplever ofte frykt for andre sykdommer når symptomene er framtredende. Dette leder ofte til tilbakefall i bruk av medikamenter.
Den akutte abstinensfase kan strekke seg umerkelig i en mer langvarig fase hvor symptomer gradvis forminskes. Med stor sannsynlighet dukker de opp igjen i bølger med spredte tider med normalitet. Hyppigheten vil avta etter hvert.
Benzodiazepiner ødelegger det normale søvnmønster, undertrykker søvn med langsomme hjernebølger, søvn med hurtige øyebevegelser (rem-søvn) og drømmeaktivitet. Opphør av benzodiazepiner medfører ofte tilbakevendende søvnløshet, mareritt og andre søvnforstyrrelser, herunder; uro i bena, nattlige muskelspenninger og hallusinasjoner ved innsoving. Søvnforstyrrelser kan være en del av forlenget angstfase, men er et isolert symptom.
Det er alminnelig enighet om at nedtrapping bør skje gradvis hos langtidsbrukere. Hurtigheten bør være individuelt tilpasset pasientens livsmønster, personlighet, ytre stresspåvirkning, årsaker til bruk etc.
Ved behandling av benzodiazepin avhengighet tar en høyde for senabstinensene og den terapeutiske kontakt må ikke opphøre for tidlig.

Skiftarbeid

Symptomene på skiftarbeid forstyrrelse er:
– overdreven søvnighet når du trenger å være våken og produktiv.
– manglende evne til å sove når du trenger det. Dette kan bety problemer med å sovne, eller at du våkner opp før du har sovet tilstrekkelig.
– søvn som føles utilstrekkelig
– konsentrasjonsvansker
– mangel på energi
– irritabilitet eller depresjon
– vansker med personlige relasjoner

De fleste som jobber turnus vil oppleve problemer med noen av disse symptomene, for eksempel å våkne opp etter mindre enn 7-9 timer søvn eller å føle seg døsig når du er på jobb. For mennesker med skiftarbeid forstyrrelser er dette er et pågående problem som kontinuerlig fører til andre symptomer og som igjen leder til vansker i jobb, familie og sosiale sfærer.
Skiftarbeid lidelse kan være forårsaket av nattskift, roterende skift, eller til og med en tidlig morgenskift. Det kan føre til kronisk søvnmangel, der en person aldri fanger opp behov for søvn og bærer en betydelig “søvn gjeld” med seg. Denne typen kronisk tap av søvn har alvorlige konsekvenser for helse, produktivitet og sikkerhet.
Mange skiftarbeidere sliter med overdreven søvnighet i de timene som de er ment å være på jobb, med familie, eller under fritidsaktiviteter. Symptom på overdreven søvnighet betyr at du føler deg som om du kjemper mot søvnen, eller har den følelsen at du kommer til å duppe av under arbeid eller sosial tid. Overdreven søvnighet i denne sammenheng er et relativt konstant symptom som forstyrrer din evne til å arbeide, studere, eller delta i sosiale aktiviteter.
Folk som er veldig trøtte kan faktisk oppleve noe som kalles en “mikrosøvn”. Den er er ufrivillig og varer bare noen få sekunder. Selvfølgelig kan det å sovne på jobb være svært farlig, forstyrrende for din produktivitet eller kompetanse på jobb, og også oppskakende for deg og din familie og venner hvis det skjer regelmessig.

Eldre

Eldre mennesker sover ofte mindre og mer overfladisk, men tar til gjengjeld en lur en eller flere ganger til dagen. Noen sover mer enn da de var yngre. Man er også mer følsom for endringer i døgnrytme og ytre forstyrrelser. Det viktigste er at den enkelte oppnår en tilfredsstillende nattesøvn. Undersøkelser viser at både for lite og mye søvn kan bidra til sykelighet og overdødelighet.

Ca. 25 % av alle personer over 60 år opplever reelle sovevansker. Dette gjelder særlig kvinner, aleneboende, personer med fysiske skader/ sykdommer og psykiske lidelser.

Noen søvnsykdommer ses hyppigere hos eldre enn hos yngre. Det gjelder søvnapné, urolige ben og påskyndet søvnfasesyndrom (man faller tidlig i søvn og våkner tidlig).

Søvnendringer ved voksen alder og alderdom er helt normalt og bør ikke behandles med medikamenter. I stedet bør en fokusere på hva som gir en behagelig natt; liggestilling, lys og tanker. Det som i utgangspunktet kan virke forstyrrende og skape stress, som toalettbesøk, bør snus til akseptable gjøremål.

Demens

I tillegg til alderdommens vanlige søvnendringer kan den demente oppleve å sove oftere på dagtid og ha hyppige og langvarige oppvåkninger på natten. Søvnproblemene forverres ettersom sykdommen skrider frem. Det blir større tap av dyp søvn. Særlig hos menn, engstelige, depressive og personer med større hukommelsedefekter og atferdsforstyrrelser ser vi hyppige oppvåkninger.

Ved laboratorier registreres det ofte fysisk uro og utagering, både aggressivt og engstelig i REM fase. REM søvnen kjennetegnes ved at høy hjerneaktivitet og muskler som er ekstremt avslappet/lammet. Fysisk uro hos demente har nevrologiske årsaker.

Mange eldre får for lite mosjon, lys og sosial stimulans i løpet av dagen. Kaffe drikkes gjerne på kveldstid da de oftest får besøk. Eldre får også ofte medisin som kan bidra til dårlig søvnkvalitet. Mye kan gjøres på sykehjem og i eldreomsorgen for å bedre søvnrytmen.

Kroniske smerter

Til enhver tid rapporterer rundt 30 prosent av den voksne befolkningen kroniske smerter. Slike smerter er en viktig årsak til langtidssykefravær og uførhet. Forekomsten øker med alderen, og kvinner er mer utsatt enn menn. Foruten økte trygdeutgifter har kroniske smerter en rekke personlige konsekvenser, blant annet redusert psykisk helse og fare for avhengighet av vanedannende medisiner. Søvnproblemer er vanlig blant dem med kroniske smerter.
Smerte blir relaterte til fysisk og psykisk stress som er sentralt for dårlig søvnkvalitet.
De med kronisk smerter har mer sannsynlighet for at søvnproblemer påvirker deres daglige liv. Personer med smerter er også langt mer tilbøyelige enn andre til å rapportere at mangel på søvn forstyrrer deres humør, aktiviteter, relasjoner og nytelse av livet generelt.
De har mindre kontroll over sin søvn, bekymrer seg mer omkring hvordan mangel på søvn påvirker deres helse og viser større fysisk og psykisk følsomhet ved søvnmangel.
Miljømessige faktorer gjør det vanskeligere for dem å få en god natts søvn. Disse faktorene omfatter støy, lys, temperatur og madrasser etc.
Smerter fører ofte til flere oppvåkninger i løpet av natten. Oppvåkninger er generelt ikke farlig, men når dette blir kronisk og skjer flere ganger i timen er det skadelig.
Søvn er en viktig indikator på generelle helse og kroniske smertepasienter bør sette søvnkvalitet på sin prioriterte gjøremåls liste.

Snorking

Ca. 40 % av alle voksne over 40 år snorker. Menn snorker ofte fra tenåringsalder og kvinner begynner ofte ikke å snorke før i overgangsalder. Noen barn snorker også.

Snorking skyldes vibrasjoner i svelget. Bløtdelene i de øvre luftveier, ganen, drøvel og annet bløtt vev fra nesen og ned til stemmebåndet, vibrerer når luften passerer. Om natten slapper svelgemuskler av og tungen synker bakover og gir dermed mindre plass til luftpassasje.

Det er flere forhold som forsterker snorking: lang bløt gane, store mandler, stor tunge og stor drøvel.   Andre forhold som overvekt, inntak av alkohol om kvelden, røyking og bruk av sovemedisiner er noe du selv kan gjøre noe med. Du kan også forsøke å ligge på siden når du sover, men dette er en vanesak.

Tannskinne kan brukes til å holde underkjeven og tungen litt frem som gjør at man åpner opp noe i ganen. Det gjør også at man puster med nesen, som er mer gunstig for å hindre snorking/søvnapné. Snorkeskinnen kan være god behandling for pasienter med lett og moderat søvnapné, spesielt når tungen er hovedårsaken til pustestansene. Det er tannleger som har spesialkompetanse på dette og hvor du kan få individuelt tilpasset skinne. Skinner kan også kjøpes i enkelte butikker.

Dersom det er lite plass i svelget kan en ta en mindre operasjon. Dette vurderes av lege/klinikk.

Snorking er i utgangspunktet ikke farlig og det er mulig å løse problemet dersom der er til sjenanse for andre. Tyder det derimot på begynnende luftblokkering (er lite uthvilt om morgenen og er trett og sliten om dagen) bør det undersøkes av lege/klinikk.

Sorg, krise og traume

Vi opplever alle sorger og bekymringer i løpet av livet. Det kan være ved dødsfall, skilsmisse, ulykker, sykdom, miste arbeid eller flytting etc.
Vi reagerer alle forskjellig avhengig av tidligere opplevelser og hvordan vi har det på tidspunktet. Uavhengig av dette er det nødvendig med støtte fra familie og venner. Uten hjelp kan det i verste fall føre til langvarige sykemeldinger og kanskje manglende mulighet for å vende tilbake til arbeidsmarkedet.

Dersom du ikke har noen å støtte deg til, ikke har tillitt til eller støtte i ditt nettverk er det viktig at du oppsøker profesjonell hjelp for å gjennomleve sorgen. Du trenger et sted hvor det er forståelse for alle følelsene/opplevelsene som vanligvis følger sorgen. Det kan være fortvilelse, skyld, sinne, hevn, lettelse og skam. Du trenger altså en person som kan lytte og stille spørsmål og ikke bare trøste. Hvis du ikke får hjelp til å bearbeide krisen kan det hende at du, neste gang du blir utsatt for sorg eller krise, reagerer mer voldsomt uten at du forstår hvorfor.
Sorg og traumeopplevelser en stor belastning på kropp og sinn og svært energikrevende prosess som ofte er langvarig og for noen tar det flere år. På grunn av det energikrevende arbeidet er det viktig med nok søvn. Noen opplever at de sover mye og tungt mens andre sliter med søvnmangel.

Har du mye og tung søvn kan det være fordi kropp og sinn bygger opp sitt forsvar til å mestre krisen. Likeså kan det være en avvisning til hendelsen; et psykologisk forsvar dersom hendelsen ble for overveldende. Søvnløshet skyldes at vi bli overstimulert av nevrologiske kjemikaler som bl.a. adrenalin. Når natten kommer er kjemikalene fremdeles til stede i hjernen og forstyrrer en normal søvnsyklus.

Våkentiden om natten inneholder ofte tilbakevendende bilder og sanseopplevelser og triste tanker. Drømmene består ofte av mareritt, vonde drømmer og gjentatte oppvåkninger. På dagtid oppleves tretthet pga. nattens urolige søvn.
Noen mennesker med søvnproblemer og angst har posttraumatisk stresslidelse /PTSD. PTSD er en reaksjon på en traumatisk stressende hendelse som resulterer i en følelse av tap av kontroll og en manglende evne til å hjelpe deg selv i en dårlig situasjon.

Dersom noen lever i konstant frykt/redsel (i voldelige hjem eller ved andre overgrep) kan en ha behov for å opprettholde forsvaret og våkenhet. Personene lever da med kronisk søvnmangel. Dersom dette gjelder deg eller noen du bekymrer deg for er det viktig å oppsøke hjelp. Viktige telefonnummer finner du under “kontakt oss”.
Alkohol, piller og andre rusmidler forhindrer/forsinker helingsprosessen og det forverrer søvnvanskene. Det er viktig å våge vise følelser, våge å gråte og ikke minst våge be om hjelp.

Blinde og svaksynte

Lyset regulerer vår døgnrytme og derfor kan blinde og svaksynte ha vansker med å finne tilfredstillende søvnrytmer. Ytre faktorer spiller vesentlig inn dersom en ønsker endring; regelmessige aktiviteter som måltider, fysisk aktivitet, arbeidstid, grad av lyder omkring, sosiale sammenkomster og ikke minst faste tider for innsovning og oppvåkning.

Internett avhengighet

Moderne teknologi er med å forstyrre søvnen hos mange, spesielt barn og unge.. Mange barn og unge får for lite søvn fordi de blir sittende for lenge på internett.  Søvn er noe ungdom lett nedprioriterer. Selve teknologien kan også gi søvnforstyrrelser. Lyset av de forskjellige skjermene kan forstyrre søvnkvaliteten og mange våkner hver natt på grunn av tekstmeldinger og telefoner.

Spennende ting skjer på internett både natt og dag. Mange har vanskeligheter med å rive seg løs fra internett om kvelden og resultatet blir at de legger seg senere enn de hadde trengt. Barn og unge som spiller dataspill over internett kan ha vanskelig for å legge fra seg spillet.  Spillene er gjerne internasjonale, noe som innebærer at det alltid vil være noen som er logget på. Er det natt her, så er det dag i mange andre land. Mange av de store kampene i dataspillene foregår om natten.

Det er ikke bare dataspill som fanger oppmerksomheten. Innholdet er ufattelig variert og gir uendelige muligheter for å fordype seg både i informasjon og underholdning.  Noen blir nærmest fanget i alt dette og tilbringer tiden med en endeløs surfing rundt på ulike internettsider. Fristelsene er nærmest uendelige og tilgjengelig er alt man kan tenke seg av underholdning; filmer, musikk, casino, spill, aviser, noen å snakke med, informasjon av alle mulige slag og tilbakemeldinger på ting man selv har lagt ut. Det er mange faste sider som må sjekkes hver dag og alle disse har linker til andre spennende sider.

Mange bruker mye tid på sosiale medier. De sosiale medier har åpnet en helt ny verden for kommunikasjon og sosial kontakt. Sosiale medier gir oss en god følelse av å være sosiale og oppdaterte. Det er enkelt og raskt å holde kontakt med hverandre, spesielt når familie og venner er langt borte eller ute og reiser. Man diskuterer, deler bilder, videoklipp og morsomme eller viktige linker. Man kan kommunisere med både kjente og ukjente. Noen synes det er lettere å snakke med fremmede på nettet enn med personer i det virkelige livet. Da kan internett være en enkel vei til sosial kontakt. Dette tar imidlertid mye tid, for noen mer og mer tid. Noen blir nærmest besatt av å kontinuerlig måtte sjekke nettsidene sine. For noen fører dette til at familie og venner får for lite oppmerksomhet og at det blir for lite tid til andre aktiviteter.

 Med internett er pornografiske bilder blitt lettere tilgjengelig enn de pleide å være. Nytt med internett er erotiske chatterom der folk kan utfolde sine seksuelle fantasier. Anonymiteten ved internett gjør at en lett kan gå inn i et slikt chatterom og spille en rolle som andre enn den en er; et annet kjønn, en annen alder, et annet yrke, en annen ekteskapelig status eller man kan dikte opp et annet utseende enn man har i virkeligheten. Den lette tilgjengeligheten, interaktiviteten og muligheten for å være anonym gjør at flere utforsker seksuelle fantasier på internett som de ikke ville gjort i det virkelige livet. Dette gjør også at den følelsesmessige intensiteten kan bli ganske sterk, og gjør at man lettere kan utvikle en form for avhengighet enn ved eksponering for seksuelt innhold i andre medier.

Internett har gitt oss mange nye markedsplasser. Tusenvis av butikker og internettauksjoner er lett tilgjengelige. Med et lite tastetrykk får vi den ønskede butikken rett inn i stuen.  Pengespill i ulike former har vært en populær aktivitet i ulike kulturer og gjennom mange generasjoner. Utviklingen av ny teknologi har gitt oss nye, spennende muligheter med pengespill over internett. Pengespillet er flyttet fra egne spillesteder som for eksempel butikker, kasinoer til egen stue. Tilgjengeligheten har økt dramatisk. De fleste som spiller klarer å begrense spillingen og pengebruken, men noen mister kontrollen. For noen er pengebruken det største problemet. For andre er det tidsbruken som kommer ut av kontroll, noe som gjerne går ut over søvnen.

Ønsker du å vite mer om ulike søvnvansker, se under “Kilder og nyttige lenker”